Lørdagstrening i det nye tiåret




16.01.2010

16. januar klokken 1200 var det duket for tiårets første lørdagstrening hos Sentrum Aikido og OSI Aikido, i Sentrums lokaler på Tøyen. Klubbmedlemmene hadde vært i sving siden andre januar, og helgen før hadde mange vært på Tenshinkans nyttårsleir med Bjørn Eirik Olsen. Etter to uker med utfoldelse på matta var det så endelig mulig å trene i et lokale med badstu på en helgedag.

Styret hadde godkjent en liten markering, så vi hadde vært innom Japantorget på Majorstuen dagen i forveien og sikret oss et utvalg eksotisk godteri. Karina hadde i tillegg foreslått at vi skulle lage smoothies, så på dagen troppet vi opp med to kjølebager fulle av råvarer og to kjøkkenmaskiner klare til dyst.

Med 29 oppmøtte, hvorav 25 hvitkledde, en rykende fersk nybegynner i sivil, en fotograf, en sjaber klubbleder som tilskuer og en lekebilfører, gikk det fort å legge tatami (japanske matter) over flettemattene.

Tyr startet sporenstreks med en oppvarming basert på kokyûhô (pusteteknikk), misogi (renselsesøvelser), makkôhô (for fleksibilitet) og Nishishiki (for generell helse).

Torifune, furitama og dype torifune med kaiten ga oss varmen i kroppen. De fire tøyeøvelsene fra makkôhô var de fleste kjent med, og den første øvelsen tatt fra Nishis system var også et gjensyn for mange.

Deretter var det tydelig at flere ble introdusert for noe nytt i øvelsen med kallenavnet kakkerlakken, og den etterfølgende gasshô gasseki undô. Etter lydene å dømme var begge fremragende effektive, selv om en utekkelig sjel mente å kunne høre hvor på tatamien det lå Sentrum-tilhørende og hvor det lå OSI-medlemmer.

Den avsluttende pusteøvelsen tillot et sidesprang i forklaringsøyemed. Vi kan knytte nevene på et spesielt vis med et helsebringende forsett, og på en helt annen måte enn når intensjonen er helseskadelig. Forskjellen er ikke bare vesentlig for å unngå å brekke egne tommeltotter i møtet med uke (angriper), men også for å sikre avspenning i skuldrene, og at bevisstheten lettere kobles til senteret (hara).

Under en aikidooppvarming er det usedvanlig nyttig å følge nøye med på hva som blir vist. Slik unngår man å miste konsentrasjonen og fokuset som er nødvendig for å bli gjennomvarm på den korte tiden som er til rådighet, samtidig som man selvfølgelig viser respekt for den som instruerer.

Til gjengjeld viser alle instruktører noe ulike varianter av kjente øvelser, og noen ganger har de med seg noe nytt. Tenker du at torifune (roøvelse) alltid er torifune går du glipp av kunnskap som kanskje passer kroppen din perfekt. Junbi taiso (oppvarming) fungerer også som maai-trening (timing), for eksempel under udefuri undô. Gjør det instruktøren gjør, når hun gjør det, og en ny dimensjon kommer for dagen!

En annen ting som ble vist og ikke nevnt denne treningen var bestemthet og målrettethet i egne bevegelser. Ingen unødvendige småskritt mellom torifune og furitama, eller musubidachi og kamae. Den som ser etter slike detaljer kan virkelig kose seg på trening.

Ikke alle instruktører er like omtenksomme og naturlig høflige som for eksempel Richard, som tålmodig viser og forklarer en slik innstilling med både handling og ord. Men vi tok nå det vi hadde tilgjengelig denne lørdagen, og innsatsen var upåklagelig.




Always train in a vibrant, joyful manner

Kingyô undô


Kakkerlakken

Kokyû - pusteøvelse

Etter oppvarmingen fulgte et kortvarig intermesso med ukemi (fallteknikk) for å gjøre kroppen klar til rollen som uke under resten av treningen. De mest grunnleggende rullene ble repetert: Ushiro hanten ukemi (bakover halvrulle), zenpô kaiten ukemi (forover rotasjon) og kôhô kaiten ukemi (bakover rotasjon). De to siste ble utført sittende (suwariwaza/zagi) og stående (tachiwaza/ritsugi).










Kôhô kaiten ukemi

Unsoku/ashisabaki (fotarbeid) var dagens tema. Etter en kjapp introduksjon til musubidachi (utgangsposisjon) og en metode for å gå inn (irimi) i hanmi og kamae derfra satte vi fingeren på å beskytte korsryggen og aktivere katanden (senter) under all taisabaki (kroppsforflytning).

52 føtter og ben var klare til innsats.



Vi startet med en gjennomgang av de grunnleggende skrittene irimi, tenkan (mawariashi), kaiten og sokumen. Disse stegene ble koblet til kontaktpunkter på ukes kropp når de benyttes i teknikk, men vi tok oss ikke tid til å trene på dette i par (sôtai dôsa).

Derimot fokuserte Tyr på to gjennomgripende aspekter ved kroppsforflytning i aikido gjennom begrepene suriashi og hakobiashi. For å trene inn bevegelsesmåtene gikk vi ayumiashi og ushiro irimi på tvers av salen flere ganger.

Det ble også nevnt at et hovedpoeng med fotarbeid er å muliggjøre en lett og ledig kroppsforflyttelse. Dype, bredbente stillinger kan ha sin plass i treningssammenheng, men et mål må være en evne til uanstrengt og effektiv posisjonering.

Issoku irimi

Disse vinklingene tok vi så med oss inn i dagens første teknikk, katatedori gyakuhanmi sumiotoshi. Øvelsen lot oss fokusere på det som hadde vært treningens innledende steg, issoku irimi.

Jo benytter ofte denne teknikken på nybegynnerkursenes første trening. Sumiotoshi er forholdsvis enkel i formen, samtidig som den illustrerer viktige poeng ved aikido som system. For helt nye gir den en forståelse av og en første erfaring med kuzushi og kontakt. For viderekommende er det mulig å trene på alle kunstens ulike aspekter, men denne dagen var det altså fotarbeid og derigjennom kroppsforflytning som gjaldt.

Katatedori gyakuhanmi sumiotoshi

Så tok vi for oss okuriashi og tsugiashi. Etter en kortfattet gjennomgang var det tilbake til kihonwaza og katatedori gyakuhanmi shihonage omote; nå med vekten på å utføre effektiv irimi uten å skifte hanmi. Du kan lese mer om akkurat denne versjonen av shihonage (og til og med se en animasjon!) her.

Etter hvert var det på tide å gå inn i angriperens flanke. Trond leverte villig tsuki i en summarisk demonstrasjon av tsuki kotegaeshi, en velkjent nagekatamewaza (kaste- og låseteknikk) med irimi sokumen som inngang. Folk var raskt i gang med å svette entusiastisk videre.

Deretter ble vi introdusert til ytterligere to skrittyper, tenkai og tenshin. Tenkai benyttet vi i katatedori gyakuhanmi uchi kaitennage. Her fikk vi også øve på funksjonen til hånden som ikke holdes fast av uke, og hvordan den kan påvirke angriperen til å ledes inn i omotevarianten av teknikken hvis den er på riktig plass til riktig tid. Uraversjonen ble kort nevnt som motsats, men med så mange på matta tok vi ikke sjansen på urawaza denne lørdagen.

Tenshin var dagens siste eksersis. Yokomen uchi iriminage i tenkanvariant lot oss avslutte teknikktreningen med myke, store og sirkulære bevegelser. Fotarbeidet lot oss utforske kimusubi med gedan-aktig grepskontakt gjennom ukes overarm.

Katatedori gyakuhanmi uchi kaitennage

En liten overraskelse for noen ved teppefall var en kort men intens økt med knebøy og armhevinger i alternerende serier, inspirert av crossfit og nok et japansk treningssystem. Nå var det ikke lenger mulig å skjelne Sentrumtilhengere fra OSI-apologeter hva angikk pustebesvær.

Så var det tid for makkôhô igjen, denne gangen to og to. Det virket som om de fleste satte pris på hvor mye lettere det er å trene fleksibilitet med en partner. Konsentrasjonen var merkbart høyere enn under oppvarmingstøyingen, og pusten ble brukt aktivt.

Det ble dessverre ikke tid til å gå gjennom shizentai, izariashi, sideforflyting eller sonkyo, men stillheten som senket seg under lørdagens avsluttende mokusô kunne tolkes dithen at teknikkreportoaret i det minste hadde stått til haud illaudabilis.

Mokusô


Mattene ble ryddet tilbake på rekordtid, sannsynligvis fordi badstuen var varm og japansk godteri lå fristende klart på bordet utenfor dojoen. To kjølebager med frosne bær tiltenkt smoothies lokket også. Det eneste som manglet var behørig smektende musikk.

I badstuen rakk vi en kort gjennomgang av mochitypen daifukus etymologi, før gjengen var klar til å fortære et forholdsvis vidtfavnende og fremmedartet assortiment av søtsaker.

Pocky ble servert i original sjablong og jordbærvariant. Men's Pocky var dessverre ikke å oppdrive. Sjokoladekjeks i koalaform ble godt mottatt, og en pose Twist var lagt fram for de som fikk hjertebank av det ukjente og ugjenkjennelige. Mochi var nok dagens selsomste opplevelse utenfor matta for de fleste.

I mellomtiden hadde smoothietilberedningen fått sin spede begynnelse i heimkunnskapskroken. Samspillet mellom Ida, Karina og Erik satte tankene hen til Eddie Murphys fiktive gjesteopptreden i tvillingene Ingrid og Espelida Hovigs matlagingsprogram.

Den ene medbrakte kjøkkeninnretningen nektet å samarbeide, men den andre utviste en anstendig bærtørst og et høvelig bananhat når det gjaldt som mest.

Etter å ha satt til livs flere liter smoothie var det klart at vi hadde forregnet oss med et planlagt restaurantbesøk rett etter trening. Krisen ble avverget ved å bestille sushimenyer i størrelse medium i stedet for stor.

Til sist var det ni igjen, som alle hadde billetter til Deluxe-salen på Ringen kino, og utpreget lite behov for snacks og brus som fulgte med.

Årets første lørdagstrening var dermed over, og i god klubbånd kunne det konstateres at både treningsøkter og sosiale tiltak hos oss har en tendens til å utarte seg.

Smoothie!

Sushi! Korrekt maai og zanshin utvises

Tusen takk til Karina for glimrende smoothietiltak, Signe for kvalitetskamera og Sofija for entusiastisk fotograferingsinnsats, Tor Anton og Johannes som kom med egen lekebil, Erik B som kom på sin første trening denne dagen, og til alle andre som også møtte opp og trente hardt. Gi gass, folkens!

TS