Judo: Ground without pound


25.09.2010

Denne lørdagen var det duket for gjestetrening for OSI Aikido og Sentrum Aikido igjen. 17 aikidoka i alle størrelser og vektklasser stilte friske og opplagte til judotrening klokken tolv, og gikk to timer senere i garderoben som oppvridde vaskekluter; godt fornøyd med treningen og stolte av seg selv.

Gjesteinstruktør Carl-Magnus (Calle) Fossum hadde ikke spesielt lang fartstid med Aikido - knapt noen, om du ikke regner utforskning via Wikipedia kvelden før. Han begynte derimot med judo allerede i 7-årsalderen. Siden den gang har han fått flere norgesmesterskap under det brune beltet, med både seier og medaljeplasser å vise til.

Judo var altså tema for treningen, og i løpet av to intense timer fikk vi alle kjenne på kroppen både likheter med og forskjeller fra treningen vi har til vanlig. Helt fra oppvarmingen av vektlegger Calle et grunnleggende fokus på alltid å være klar; på alltid å være forberedt på angrep eller å bli angrepet. Vi hopper sidelengs rundt salen, og får strenge formaninger om ikke å løfte føttene høyere enn at de nesten subber i matta. Høyere enn det, og de kan lett feies vekk under oss... Flere enn en ventet seg en demonstrasjon fra Calle på dette punktet!

Armene skulle ikke være helt rette under skulderoppvarmingen, da helt utstrakte og avspente armer ikke var raske nok å få klar til et trekk, grep eller forsvar. Etter at oppvarmingen var over, startet instruksjonen. Aikidoka på autopilot satte seg i seiza for å motta instruksjon og fikk straks beskjed om å komme seg på beina. Vi fikk tidsnok komme ned på matta når vi skulle gå over til bakkekamp senere i treningen, fikk vi beskjed om. "Hold dere på beina så dere er klare," humrer Calle, og minner oss igjen på å alltid være på vakt.

Treningen var delt i to; først en stående del med gjennomgang av det mest grunnleggende hoftekastet; 'O-goshi', og så en solid runde på bakken, hvor vi først fikk slite oss ut på bakkekamp på egen hånd, før vi fikk instruksjon i teknikk for å vare lenger enn et par minutter.

Grep i dogi-en var nytt for mange, og alt skulle læres. Trinnvis fikk vi hamret enkeltelementene på plass: Hviket grep man skulle ha i motstanderens gi, hvilken vinkel man skulle ha på egne armer i grepet, og ikke minst hvordan trekket skulle gjennomføres. Og trekket er sentralt, fikk vi vite. Det skal både innlede teknikk, bryte balanse, og skape rom for plassering.

Vi øvde først på grep. Deretter på trekk, så balansebrytende trekk: "Klem en grapefrukt mellom skulderbladene, så spretter uke opp på tærne!" De neste trinnene var innsteg, plassering og hoftegrep, før selve kastet. I en sirkelbevegelse rundt egen kropp. Alt ble kontrollert gjennomgått, fra flyt i gjennomføringen, til den hensynsfulle beskyttelsen av uke ved å holde innerste arm oppe i avslutningen av kastet. Selv så likt det i utgangspunktet virker Aikido, det ble fort vanskelig å koordinere alle de nye elementene samtidig. Men instruktøren var tilfreds, og ga skryt for gjennomføring og begynnende mestring av teknikken. Godt nok, mente han, til at vi kunne gå videre til bakketeknikkene.

Han starter instruksjonen med å slippe tøylene helt. Prøv litt to og to, sier han, og det er som å se 17 yre småtasser storme inn i en ballbinge sammen. Alt fra gresk-romersk bryting, via wrestling og jiu-jutsu-teknikker bobler til overflaten i de ulike møljeparene, og det hele degenererer fort. Men ikke så fort som vi klarer å slite oss selv ut. To-tre korte minutter etter at klarsignalet er gitt, er mange av oss fullstendig kake utmattet, og er glad når Calle bryter av for å lære oss litt om teknikk og taktisk bruk av krefter.

Litt lurere forsøker vi oss igjen, og neste skritt videre er kontringsteknikker. Hvordan bryte ut av holdegrepet man plutselig befinner seg i? Alt fra det magisk åpenbare til det åpenbart magiske demonstreres, og vi har det gøy med å eksperimentere sammen. Klokken tikker etter hvert mot slutten, som den ofte gjør når man har det gøy, men ti minutter før slutten setter Calle i gang neste fase.

Crossfit er formen denne gangen, og i ren konkurranse med seg selv kjører hver enkelt rotasjoner på armhevinger, knebøy og situps, uten pause i ti minutter, til man raller og svimler. Calle tar rollen som personlig trener for alle 17, og motiverer utrente muskelgrupper av full hals og med stor suksess. Skjelvende kropper skjønner til slutt at treningsformen handler vel så mye om mental styrke, for Calle teller ned fra ti bare for å telle opp igjen. Man skal gi alt hele tiden, og det er ikke over før det er over.

Da det til slutt faktisk er over slår Calle av lyset i dojoen og gir alle beskjed om å legge seg på ryggen. Deretter snakker han oss gjennom å slappe av og slippe spenninger i kroppen fra topp til tå. Fullstendig utmattet (for undertegnedes del i alle fall) får man vagt med seg at treningen rundes av, og vi setter alle kursen mot dusj og badstu.

Alle er mette på inntrykk og opplevelse, slitne men tilfredse. Og, som den mest luksuriøse prikk over i-en serveres det iskalde, nylagede smoothies i den glovarme og stappfulle badstua.

Stig, Geir og Tyr har raidet smoothiepotten, og har kjøpt inn eksotiske væsker og frukter de ikke vet navnet på. Stig har i tillegg med seg maccha av høy kvalitet, og tryller frem smaker som slår godt an. Flere sniker seg ut av badstuen med håndkle rundt livet for å sikre seg påfyll.

En fabelaktig måte å tilbringe en tidlig lørdagsettermiddag på, og en flott introduksjon til Judo.

Hvilket utbytte man henter med seg til egen Aikido-utøvelse får hver enkelt svare for, men jeg tror vi alle kan si oss enige i at vi skylder de som fikk det hele i stand en stor takk!

Kommentarer fra noen av oss som var med på treningen:

Eivind: "Treningsøkten med instruktør Carl-Magnus Fossum var en kjempeinspirerende og oversiktlig introduksjon til judo. Fokuset lå på likheter av prinsipper i kampkunst, istedenfor forskjeller. Dette ga et tydelig bilde av grunnelementene i hoftekast, og riktig bruk av hele kroppen i bakkekamp. Tanken er at man skal beherske både stående og sittende teknikker, for å mestre hele kunsten. Dette har stor overføringsverdi til aikido. Veldig spennende!"

Beate: "Judo funker! Også for oss som er små."

Johannes: "Motiverende avveksling. Kjempegøy med bakkekamp og frigjøring!"

An: "Jeg syntes det var gøy med nye impulser fra en annen kampsport, siden vi fikk leke oss med teknikker som jeg ikke har støtt på før."

Tonje: "Kjempemorsom og lærerik gla'vold!"

Stig: "Det å få et innblikk i judo gjør at man kan se på aikido med litt nye øyne også."

Ian: "Jeg trodde jeg skulle dø."


Kontroll og frigjøring



Calle instruerer newaza - bakkekamp



Det er viktig å kvele riktig



Hoftekast ble grundig forklart




Kos er en stor del av judo




Aikido - the way of blending with stuff



Smooth operator: Stig med maccha

Geir Amdal med flere

Tusen takk til Calle for treningen, Stig for glimrende smoothietiltak, Sasha for filming, og Geir med venner for referatet!
Her kan du lese hva vi gjorde forrige gang vi inviterte ekstern instruktør.


Gruppebilde med medlemmer fra OSI Aikido, Sentrum Aikido, Tenshinkan Aikidoklubb og instruktør Carl-Magnus Fossum