Japantur våren 2002

av Anton Steen


Klokken er 06.30 på Hombu i Tokyo. Fire norske aikidoka gnir søvn ut av øynene, inntar seiza, småpraten stilner. Det er 50-60 japanere, de fleste garvete svartbelter som vil ha litt trim før de går på jobb, og noen utlendinger venter på Doshu, sønnesønn av aikidoens grunnlegger Morihei Ueshiba. Først en uvant kjapp oppvarming på en enda mer uvant hard matte stoppet med risstrå, og ikke et ord blir sagt.

Morgenfuglene Erik, Birger, Kyrre og Anton, og vår japansk-talende venn Gaute på kort besøk fra Kyoto, er i gang med dagens første økt. Vi har benyttet en forlenget påskeferie våren 2002 til å besøke Aikido'ens sentrum, lære av mestrene og bli kjent med Japan, kultur og mat! Doshu viste seg å være en hyggelig kar og røykelaksen vi ga ham gjorde visst inntrykk, han kvitterte med å invitere oss på italiensk restaurant! Den første uken i Tokyo var sterkt programmert: to morgen-økter fram til klokken ni, en solid frokost, litt vandring på byen, nye økter, sushi-middag i alle varianter og til slutt dagens høydepunkt: Japansk bad, kokende hett og deilig for støle skrotter.

Hombu Dojo, nabolaget
Hombu Dojo, utenfor med Doshu
Hombu Dojo, inne
Hombu Dojo, kamiza
Tokyo, sightseeing
Tokyo, moro
Tokyo, park
Tokyo, tempel
Tokyo, sushi-middag

Tokyo må bare oppleves. En sydende overbefolket teknologisk maurtue, men som faktisk er en ganske velsmurt maskin hvor underliggende normer, som ikke alltid er like enkelt å se for utenforstående, styrer det meste. Japansk høflighet er ikke bare fraser, en kan vanskelig tenke seg at dette samfunnet kunne fungere uten smidige omgangsformer. Klare forventninger om atferd skaper forutsigbarhet og stabilitet, men også konformitetspress. Som det kom fram i praten: det er ikke lett å bryte ut av tradisjonelle rollemønstre i dette samfunnet.

Treningen på Hombu ligner mye på det vi har på Blindern, bortsett fra de harde mattene og fast partner gjennom økten. Er en (u)heldig kan en virkelig få luftet seg på en røffing med 40 års erfaring eller bli most ned av en oppadstrebende leopard fra en av universitetsklubbene i Tokyo. Anton var av de heldige som fikk trene en hel økt utenfor matta, på tregulv, med en Uchi-dechi, Sensei's medhjelper. Det gikk forbausende bra hjulpet av lærdommen fra begynnerkurset: pust ut og slapp av!

Etter en uke i Tokyo dro Birger og Anton sørover for å utforske mer av Japan. Med Shinkansen (hurtigtoget) var vi raskt i Kyoto og ble mottatt av Gaute og rett på treningsøkter med den lokale Aikido-klubben i fantastiske dojo-omgivelser. Vi ble invitert på feiring av kirsebærblomstingen ved elven som går gjennom byen. Til langt på kveld satt vi under blomsterdrysset og koste oss med japanske godsaker. Med 40 kirsebærtrevarianter og utallige templer er Kyoto et utrolig sted.

Kyoto, i dojo
Kyoto, fredsstatuen
Kyoto, picnic
Fukuoka, hos Suganuma Sensei

Videre til Hiroshima med sin vennlige atmosfære og dystre bakgrunn. Deretter til Fukuoka på den sørligste øya (Kyushu) der vi hadde en økt med Suganuma i hans særpregede dojo. Med Shinkansen på retur passerte vi Fuji-fjellet, et fantastisk skue med sin nesten 4000m høye kjegleform og hvite krage på toppen. Vel tilbake i Tokyo møtte vi Erik som noe forbauset kunne konstatere at vi ikke hadde rotet oss bort i menneskemyldret. Forresten, en stor takk til ham som tok initiativet til Japan-turen og organiserte oppholdet i Tokyo. Vi hadde en kjempetur både treningsmessig, sosialt, kulturelt og kulinarisk. Dette kan vi bare anbefale!

Kanskje en annen gang, for de som ikke har gjort det før, bestiger klubben Fuji-san og når toppen ved sol-oppgang, for som det japanske ordspråket sier: 'A wise man climbs Fuji once. A fool climbs it twice'. Se ellers vedlagte bilder.

Anton Steen