<Velkommen til OSI Judos hjemmeside

Velkommen til vår nye hjemmeside! I forbindelse med omlegging kan det være materiale som er utilgjengelig, vi beklager dette.

GOOD JUDO MAKES GOOD JUDOKA

Training for Competition and Beyond

Originaltekst: Mark Lonsdale
Oversettelse: Øyvind Kveine Haugen

Spørsmål en; hva er "god" judo? God judo er Ippon judo hvor teknikkene er store, rene, og utført på en teknisk tilfredstillende måte. For å score en Ippon i randori eller shiai må et kast inneha alle de fire komponentene: kontroll, kraft, fart, og at motstanderen (primært) lander på ryggen. Hvis en av disse komponentene mangler kan man høyest bli tildelt Waza-ari. God judo i konkurransesammenheng er når utøveren angriper kontinuerlig, og går for store, vinnende Ippon teknikker. Når utøveren har suksess, vil uke sveve i luften, falle tungt ned mot tatami-mattene, og få dommeren til å skyte hånden i været for å signalisere Ippon. En god Ippon er lett å gjenkjenne, og alle husker dem.
Derfor vil "dårlig" judo være det motsatte, altså når utøveren kun leter etter den minste typen poeng, forsøker å vinne på teknisk feil fra motstander, eller bruker hele kampens tid på grepsslossing. En dårlig utøver av judo vil angripe med små, tildels meningsløse angrep, hvert 30. sekund for å unngå å bli tildelt shido, og vil slippe seg selv ned på alle fire umiddelbart etter angrepet for å unngå sjangser for kontring. Dette kalles også "low risk attacks", altså lavrisikoangrep, men det er stygg og dårlig judo og på ingen måte underholdene å se på. Problemet for unge konkurranseutøvere er at dersom de fokuserer kun på konkurransetaktikk og adopterer denne typen av lavrisiko-judo, så vil de aldri vokse som judoka. Ikke misforstå, jeg elsker å konkurrere. Jeg elsker det så mye at jeg dedikerte åtte år av livet mitt til det. Men, jeg elsker god judo enda mer, og jeg er ikke alene om dette.

Det følgende avsnittet er fra en artikkel skrevet i 2005 av Osugi sensei, bærer tittelen "Run, Duck, Dodge, Hide..." og beskriver hvordan den berømte Yasuhiro Yamashita verdsatte god judo:

Kenji Osugi
"en gang for lenge siden, ja, det er tid for en ny historie. Tilbake på 80-tallet, jeg tror kanskje det var i 1982. Jeg hadde mulighet til å konversere med Yasuhiro Yamashita, den største judoka siden Masahiko Kimura. På dette tidspunktet hadde Yamashita allerede vunnet flere VM, og flere All Japan mesterskap. Den eneste tittelen han manglet var OL-gull, noe han senere vant i 1984. På et eller annet vis kom vi inn på temaet kata. Til min forbløffelse viste det seg at han trente kata på jevnlig basis. Her har vi en mann som har vunnet alle konkurransetitler som finnes med unntak av OL-gull, også trener han kata? wow! Så jeg spurte ham hvorfor. Han forklarte at det var en av hans måter å forsikre seg om at han kunne konkurrere på høyest mulig nivå. Og, at når han følte at noe var feil med teknikkene hans, gikk han alltid tilbake og trente kata igjen og igjen. wow! Forresten, Yamashita trener fortsatt kata, og han er jevnlig dommer for kata-stevner i Japan"


Avsnittet er selvforklarende, men inneholder svært radikale ideer fra en konkurranseutøver. Her har man en flere ganger verdensmester som jevnlig går tilbake til god judo, i form av kata, for å perfeksjonere teknikker som brukes i shiai. Min historie stammer fra da jeg ble valgt av Isao Inakuma, daværende trener for det japanske landslaget, til å trene med Nobuyuki Sato ved det franske National Sports Institute. For de av dere som ikke er gamle nok til å huske Sato, så var han også en av Japans store konkurranseutøvere, så jeg visste jeg hadde en tøff økt foran meg. Inakuma sensei forsikret meg imidlertid om at Sato kun ville bruke en teknikk, nemlig tai-otoshi.

(Saito Hitoshi) tai-otoshi

Tai-otoshi er en rask og kraftfull teknikk, og jeg hadde tidligere sett hvordan Sato hadde dominert andre medlemmer av det franske laget, så jeg ble på ingen måte beroliget av hva han sa. Samtidig så følte jeg meg trygg på at siden Sato var begrenset til kun Ún teknikk, så burde jeg kunne blokkere, eller kanskje til og med kontre den. Hvor feil jeg tok! Selv om Sato holdt seg til den ene teknikken, var han i stand til å angripe fra alle mulige retninger, og "sette opp" teknikken med forskjellige finter og kombinasjoner. Resultatet var at i løpet av fem minutter randori, brukte jeg minst fire av disse minuttene bare på å reise meg igjen fra mattene. Men med smerten kommer lærdom, og jeg lærte noe meget viktig den dagen. En god judoka kan velge en favoritt-teknikk (tokui-waza) og bygge en familie av innfallsvinkler og kombinasjoner rundt denne. Sato brukte tai- otoshi i kombinasjon med de-ashi-barai, sasae-tsurikomi-ashi, o-uchi-gari, og til og med uchi-mata. Alle disse teknikkene var kun finter; en røyksky sendt ut for å bryte balansen til sin motstander, for deretter å kunne fullføre sin tai-otoshi; hvert eneste kast en rystende Ippon.

Så, for judoka som drømmer om å bli en mester er det viktig å ikke glemme god judo. Mitt personlige treningsregime bestod av tre kvelder i uken med god judo, store angrep og fri-flyt randori sammen med min vanlige klubb, i tillegg til en eller to kvelder i uken sammen med landslaget, der vi trente taktikk og grepsslossing. Jeg hadde også ansvar for en gruppe juniorer to ganger i uken, noe som hjalp meg til å perfeksjonere mine teknikker siden jeg ikke kunne demonstrere noe jeg ikke selv var teknisk fortrolig med. I tillegg tillot randori med junior-elevene meg å jobbe med timing og plassering av bein uten overflødig bruk av styrke.
For å konkludere vil jeg si at man aldri skal være redd for å forsøke store Ippon når du gjør randori, selv om du blir kontret og lagt på rygg. Det er mye viktigere å utvikle selvtillit, teknikk og timing enn å bekymre seg om hvorvidt man vinner eller taper. Dersom man tar tiden til hjelp, vil fokuset på god judo føre til vakre og minneverdige Ippon også i konkurransesammenheng.