Nihon Kendô no Kata, eller Nippon Kendô Kata, består av 10 formaliserte øvelser for kendô-utøvere.

Ved å studere kata vil man lære å bruke et våpen som er mer likt et virkelig sverd i vekt, form og dynamikk. Man får en innføring i presisjon, bevegelse, tilstedeværelse og holdning. Kata fungerer som et slags historisk oppslagsverk der man finner viktige teknikker fra de gamle japanske sverdskoler. Kata gir også en unik mulighet for utvikle zanshin og spirit, som er viktige evner for alle som følger sverdets vei.

Hensikten med kata er å være en representasjon av viktig lærdom om kendô i sin helhet. Kata fungerer også som et bindledd mellom en moderne kendô-utøver og de generasjoner av kenshi, sverdmenn, som har formet utviklingen av japansk sverdkunst

Det finnes 19 kata i kendo i dag. Det er 9 grunnteknikker, Kihon Kata og 10 mer tradisjonelle kata, Kendô Kata. I de syv første bruker begge sider langsverd, tachi, og til de tre siste bruker elevsiden det korte sverdet, kodachi.

Kjernen i kata

Når man ser kata bli utført skal man kunne se at det er en levende kampform. Utøverne må vise en innsatsvilje som om det dreier seg om en virkelig kamp.

Selv om kata kan ses på som et skuespill der alle bevegelser er kjent på forhånd, er hver kata også en koreografert versjon av virkelig kamp. Hvert angrep er ment å være et avgjørende hugg. Hver forsvarsbevegelse må utføres som om angrepet var ment å drepe. Dette gjør at den holdning og kontroll man må vise er vel så viktig som teknikken som blir brukt. Det er fullt mulig å feile rent teknisk i en kata, men likevel lykkes i å gjennomføre den ved å opprettholde spirit og fokus.

Mange glemmer hvor viktig kata er. Fart, flyt og spenning i ”bambuskendo” har en tendens til å overskygge kata. Samtidig er det få øvelser som viser det essensielle i kendo bedre enn kata som er godt utført. Enhver kendô-ka må forstå at kata er en viktig bestanddel av den prosessen det er å følge sverdets vei

Historie og bakgrunn

Kendô-rustningen ble utviklet relativt sent i den japanske sverdkunstens historie. All virksomhet for å prøve sine evner mot en annen kenshi ble gjort med virkelige sverd eller bokuto. På grunn av dette måtte man risikere livet i hver kamp, selv om kampen i utgangspunktet ikke var ment å ha dødelig utfall. Hver gang en kenshi gikk i kamp ville han enten leve eller dø.

For å si det litt enkelt ble shinai og dôgu utviklet da freden kom til Japan på 1600- tallet, for at kenshi skulle kunne bruke dem til angrepstrening siden det ikke lenger var mange anledninger til å prøve seg i virkelig kamp. Men selv etter at ”bambuskendô” ble tatt i bruk, ble det å mestre kata sett på som det første steget i kendô-treningen. Elevene måtte utvikle sine teknikker gjennom katatrening først. Bare da kunne de gjøre shiai-geiko, eller fri sparring. I dag er det omvendt.

Kata i moderne kendo

I perioden fra 1906 til 1911 ble en ”standardisert” versjon av kendô innført i skolesystemet i Japan. Det oppstod dermed et behov for kata som ikke favoriserte en enkelt ryuha. Sammen med det japanske undervisningsministerium etablerte Dai Nihon Butokukai en komité med 23 eksperter fra forskjellige ryuha. Denne komiteen fullførte sitt arbeid i oktober 1912 og leverte en beskrivelse av 10 (7?) kata. Dette settet med øvelser kalte de Dai Nihon Teikoku Kendô Kata (Japanske Keiserlige Kendô Kata)

I 1917 ble settet revidert, og igjen i 1933 da det ble ferdigstilt. Av ymse årsaker ble referansen til keiseren fjernet etter 2. verdenskrig, og pensumet heter i dag Nihon Kendô no Kata (eller Nippon Kendô Kata). Mindre revisjoner har også blitt gjort i 1981 og 2001. Disse siste revisjonene bærer mest preg av å være nytolkninger av tekstene fra den første beskrivelsen, så det er ikke store endringer.

I løpet av 2003 godkjente det Japanske kendoforbundet også et sett med kata for grunnteknikker, Kihon Kata. Dette er enklere mønstre som dekker de forskjellige teknikkgruppene (både angrep og forsvar) i kendô.