Å buldre er å klatre harde, korte problem, uten tausikring opp til gråsone rundt 6 meter over bakken. Videre oppover i høyden blir det frisoloering, forbeholdt dem med reserveliv.
Buldring er svært avhengighetsskapende. For utenforstående, og iblant også oss innvidde, kan det hele virke usannsynlig meningsløst. Men, når du hører den søteste jenta du vet brøle for å flytte seg én ussel meter oppover en stein, da forstår du likevel at det på et avsindig dyptliggende plan i oss mennesker, ligger en forklaring til hvorfor kombinasjonen rå styrke, perfekt balanse og vakker vilje gir oss så mye ved mestringen av et bulder.
Buldremulighetene som medlem i OSI Klatregruppa er svært gode. Vi har nytt buldrerom anno 2003 på Blindern, og en fin overhengende buldrevegg anno 2004 på Centrum Athletica. Inne i flerbrukshallen på Blindern er gamleveggen, en klatrevegg med tjukkaser under. Den egner seg ypperlig for buldring og traversering. Alle stedene til sammen gir et svært godt tilbud. Du finner problemer i alle vanskelighetsgrader på alle tre stedene.
Merkede problemer i buldreveggen følger stort sett disse graderingene:
Grønt - For gud og hvermannsen - Novice
Gult - Mulighet for et halvkjipt flytt - Intermediate
Blått - Flere halvkjipe flytt - Advanced
Rødt - Bare kjipe flytt - Expert
Sort - For gud og ingen andre - Beyond
Buldreregler
Altså implist så er chips, merkede tak og smøring alltid med som fottak, med mindre man spesifiserer. RuteRegler og merket er det samme. RuteRegler er en litt old school term. Merket er new school.
Generelt til dere som skrur og merker buldre, det er lettest om man greier å ha enkle regler på hva man kan bruke og ikke bruke. Så ikke merk buldre type; "Merket, en startchips, ikke lov å mætsje, ikke lov å stå i høyreveggen, hard variant: KUN SMØR".
Folk kan skru, men de må ta kontakt med veggansvarlig først.
Tips for bedre problemer
Buldreturer vi arrangerer vil dukke opp på Tursida!
Vi har også buldresamling, en sosial konkurranse, hvert semester.