Side 1 av 1

H1 rakningturnering Bergen: Best når det ikke gjelder

InnleggSkrevet: 13 Mar 2007, 01:05
Sindre
Helga skulle være sesongens sjanse til virkelige å vise hva OSI står innefor, med potensial til å vinne hele førstevidisjonskalaset sammenlagt. I stedet ble skjebnekampen en demonstrasjon i å anta en seier før den er sikret.

OSI – TVN1 1-2 (25-23, 22-25, 13-15): Farlig nær morgenstemming
Den sammenlagte serielederen var morgenens første fysiske utskeielse, da klokken slo 9. Fra første krafttak overbeviste OSI seg selv, og tok nærmest Topp Volley Norge litt på senga. Tenninga tok fyr, og studentlaget hanket inn førstesettet fult fortjent mot avgangsklassen med videregåendeelever. Servene, blokk, angrepet, og ikke minst servemottaket holdt stand, mot veltrente og drillede ungutter.

De to siste settene var også svært gode, og de eldste kunne fint blitt bare mer enn fortsatt eldst. Fåtallet poeng som unngikk seier skyltes selvsagt en bra motstander, der en plagsom dippevillig legger lenge var det farligste angrepsvåpenet. Fra den andre kanten ble det begått en og annen feil, men det var akkurat som om det snek seg inn en redsel for å tape, som resulterte i redusert villskap og ble en selvoppfyllende profeti.

OSI – Austevold 0-2 (ganske mange-25, 22??-25): Et sortoransj hull
PÃ¥stand: Vinneren av en kamp er det beste laget.
Mental innstilling: OSI vil vinne
Oppstilling: Eksperimentell
Resultat: OSI taper

Mye var-det-slik-seongen-skulle-ende frustrasjon, lyst-å-slå-hull-i-veggen aggresjon, vi-kunne-gjort-det-så-ufattelig-mye-bedre fortvilelse og er-det-mulig vantro kunne vært utbrodert om ballvekslingene utspilt i en kamp på bane 3, midt i Fyllingsdalen idrettshall fra klokka 15 på en skyvåt lørdags ettermiddag. Det er lite å utsette på starten som ga en i utgangspunktet betryggende 12-4 ledelse med mye smil til de røde østlendingene og to time-outer til de vestlandske oransjekledte, til tross for en unormal og uoptimalisert startsekser. Men helomvendingen og dets følger kunne lett blitt gitt et par sider med tekst, uavhengig av kant Sandviks kneskade og det indisponible logiske kantbytte som liberodrakten til Storvoll forhindret. Uten store problemer ville et lite hefte om ”hvordan rakne i alle volleyballsømmer” kunne legges ved i PDF eller valgfritt billedformat.

Men kampen vil helst glemmes, og dette blir referatet om det som kunne ha vært. En haug med reduseringspoeng mot slutten av andresett hjelper så lite når veien frem er umulig lang. OSI burde ha vunnet, og var mer enn gode nok. Med spill som vist på morgenkvisten, ville en semifinale også vært innenfor rekkevidde. Rankingturneringa var ikke en ureliastisk mulighet til for en gangs skyld å trone på toppen, både for cuptriumfen, men også på totalrankinga til slutt.

Referatet er dedikert til en paraplyer fra Telenor Frifiks og en usunn lunsj på McDonalds i Oase-senteret.

OSI – NTNUI Gløshaugen 2-0: Foreleste motstudenter
Lørdagens Austvoldelige fadese kan undertrykkes, men dets plasseringskonsekvenser til nedre sluttspill var uunngåelig. Men grunndriven for spillerne på dette nivået er dog å spille volleyball, og noen usportslig tilbaketrekning eller useriøs opptreden kom ikke på tale.

Langt fra alle møtte som a-mennesker i tiden fra klokka 8 til kampstart 9. Men brorparten av spilletiden var prima vare.

Selv om det demret litt mot i siste halvdel av første sett, holdt OSI stand og kontrollerte inn senkede skuldre. Andre settet var mindre problematisk. Mottaket satt, feilservene minsket og diagonal Heggen slo fra seg i full vigør.

OSI – Spirit Lørenskog 2-0: Sesongpunktum med gledelig fortegn
Spirit Lørenskog er, var og blir grei skuring. I dag falt de (igjen) som tømmer. En kamp vil alltid ha litt flisespikkeri, og også her kvestet OSI et par angrep og mottak. Men sesongens siste hindring fikk skilt barken fra veden.

Nok en gang viste OSI seg som et sterkt lag, etter selv å ha sagd av greina som bandt dem til det gode selskap og pokalene.

I Bergen: Hasle Amundsen, Lie Johnsen, Heggen, Løvik, Sandvik, Sandvand, Storvoll, Magnell, Buskop og Dreyer Sæter.

Epilog
Om rankingpoengsforskjellen ikke er enorm mellom 7. og 9. plass, kunne de ti representantene fra Oslos triveligste volleyballklubb returnere med en hyggelig mine etter en sesong med en middelmådig plassering etter å ha ledet halvveis, men også mye gøy, tidvis glitrende volleyball og alltid fremragende kollegialitet.